Jeg mener Israel er skyldig i å ha begått folkemord i Gaza. Jeg mener det er gode argumenter som viser dette, kombinert med fakta på bakken og uttalelser fra israelske ledere.
Etterpå vil jeg ta for meg noen av motargumentene man typisk ser, som jeg mener ikke holder, eller er veldig dårlige.
Først en disclaimer. Jeg er ikke jurist, jeg er bare glad i å researche ting. Mener du jeg har mistolket eller misforstått noe, si ifra. Seriøst, jeg vil vite det.
Det sterkeste argumentet for
Først, for at noe skal kunne være et folkemord må handlingene begås med hensikt om å ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe helt eller delvis. En av disse handlingene er bevisst å påføre gruppen livsvilkår beregnet på å føre til dens fysiske ødeleggelse.
Jeg mener den sterkeste argumentasjonsrekken for at Israel begikk folkemord, er som følger:
- Israel påførte Gazas befolkning fysisk destruktive livsvilkår
- Disse var ikke bare utilsiktede konsekvenser av krigen, det var bevisst
- Det finnes bevis som kan knytte de bevisste handlingene til en hensikt om fysisk ødeleggelse, ikke bare militært press
La meg ta det steg for steg:
1. Israel påførte Gazas befolkning fysisk destruktive livsvilkår
Vi så det jo selv. De massive bombingene av bygninger og infrastruktur, som selv Biden kalte «indiscriminate bombings». Minst 80% av alle strukturer har blitt skadet eller ødelagt av bomber (UNOSAT), mange ble også sprengt i lufta. 86% av permanente avlingsområder har blitt skadet. Matproduksjonen ble hardt rammet.
Langvarige restriksjoner på mat, vann, strøm, drivstoff og medisiner.
Helsevesenet ble systematisk satt ut av stand til å holde befolkningen i live og ved god helse. Det er nok riktig at Hamas også var til stede på sykehus, men det forklarer ikke omfanget av ødeleggelsene. Konsekvensen var at en allerede hardt rammet sivilbefolkning mistet tilgang til helt grunnleggende behandling.
WHO rapporterte i mai 2025 at 94 prosent av sykehusene var skadet eller ødelagt, at bare 19 av 36 fortsatt fungerte på noe nivå, og at kun rundt 2 000 sengeplasser var tilgjengelige for mer enn to millioner mennesker. WHO beskrev ødeleggelsessyklusen som systematisk: sykehus ble reparert og forsynt, for deretter igjen å bli angrepet eller tvunget ut av drift.
Mye mer kunne vært nevnt, men dette er noen av de viktigste faktaene, som viser at befolkningen ble påført livsvilkår som førte til sult, sykdom, infeksjoner, fravær av behandling, og død.
2. Disse var ikke bare utilsiktede konsekvenser av krigen, det var bevisst
Den internasjonale straffedomstolens (ICC) forundersøkelseskammer fant «reasonable grounds» for at Netanyahu og Gallant bar ansvar for å bruke sult som krigføringsmetode. Dommerne fant ingen klar militær nødvendighet eller annen folkerettslig begrunnelse for restriksjonene på nødhjelp, og la vekt på at Israel opprettholdt dem til tross for gjentatte advarsler om konsekvensene. Kammeret beskrev forholdene som egnet til å føre til ødeleggelsen av en del av Gazas sivilbefolkning.
Dette beviser ikke folkemord i seg selv, men viser at ledelsen kjente konsekvensen av valgene sine, sulten og sammenbruddet var ikke bare utilsiktede konsekvenser av en krig.
«Kjipe ting skjer i krig» sies det, og det er sant. Man kan gjøre feil, man kan feilberegne konsekvensene av ting som blokader og militæroperasjoner. Men etter måneder med rapportering om underernæring, sammenbrudd av helsevesenet, ødelagt infrastruktur, og et folk på flukt fra skanse til skanse, er det åpenbart at den israelske ledelsen visste hva de gjorde.
Det kom tidvis, og etter hvert, lettelser av blokaden. Men som ICC bemerket, var disse ofte betingede og kom som svar på internasjonalt eller amerikansk press. De var heller ikke alltid tilstrekkelige til å sikre befolkningens grunnleggende levekår.
3. Det finnes bevis som kan knytte de bevisste handlingene til en hensikt om fysisk ødeleggelse, ikke bare militært press
For å bygge videre på forrige argument, det som er viktig i folkemordsanklagen – er at man kan bevise dolus specialis – en spesifikk intensjon. Vi har etter hvert mange uttalelser fra israelske politiske og militære ledere som knytter ødeleggelsen av Gazas materielle livsgrunnlag til den nødvendige hensikten om fysisk ødeleggelse av palestinerne i Gaza, helt eller delvis. Her er noen av de:
Yoav Gallant – total beleiring
Forsvarsminister Gallant erklærte full beleiring – ingen strøm, mat, vann eller drivstoff. Man kunne kanskje argumentert for at enkelte materialer og drivstoff kunne brukes mot Israel av Hamas, men mat og vann og medisiner berøver befolkningen for livsnødvendigheter.
Han sa også til soldater ved grensen: «I have released all the restraints … we are moving to a full offense.» og at Gaza «will never return to what it was».
Ghassan Alian – ødeleggelse
Generalmajor Ghassan Alian ledet COGAT, organet som styrte innførsel av varer og humanitær tilgang til Gaza. Han erklærte «Human animals must be treated as such. There will be no electricity and no water [in Gaza], there will only be destruction. You wanted hell, you will get hell.», og avslørte med det et bevisst formål.
Israel Katz – trussel om blokade
Energiminster Katz truet med å stoppe all innførsel av elektrisitet, vann eller drivstoff inntil gislene ble returnert. Dette var altså et krav rettet mot Hamas, men som gikk utover sivilbefolkningen. Det er også hevnretorikk.
Bezalel Smotrich – total destruksjon
Smotrich var finansminister og en sentral regjeringspolitiker. Han sa: «No half jobs. Rafah, Deir Al-Balah, Nuseirat: total and utter destruction that will erase the memory of the "Amalek" from under the skies.»
Yogev Bar-Shesht – de har ingen fremtid
IDF-oberst Bar-Shesht sa 4.november 2023: «Whoever returns here … will find scorched earth. No houses, no agriculture, no nothing. They have no future.»
Dette handler helt tydelig ikke om å ramme bare Hamas, men om å ramme livsgrunnlaget for befolkningen på Gaza.
Yair Ben David – jevne Gaza med jorden
David, bataljonsjef i IDF, uttalte i desember 2023 at de hadde gått inn i Beit Hanoun og gjort som Simeon og Levi i den bibelske fortellingen, og at «Hele Gaza bør ligne Beit Hanoun».
Sør-Afrika i deres sak i ICJ viste også hvordan denne typen uttalelser fra militære ledere, sammen med uttalelser som f.eks Netanyahus om «Amaleks folk» spredte seg videre til soldater på bakken, som sang om at det ikke fantes uskyldige i Gaza, og at de skulle utslettes.
Nissim Vaturi – utslette Gaza
Vaturi, visepresident i Knesset og medlem av utenriks– og forsvarskomiteen skrev 7.oktober:
«Now we all have one common goal — erasing the Gaza Strip from the face of the earth.»
Og har senere brukt lignende språk om å «brenne Gaza». Dette viser noe om det bredere politiske klimaet, som oppildnet til folkemord.
Avi Dichter – Gaza-nakba
Dichter, tidligere leder for sikkerhetstjenesten Shin Bet, og landbruksministser i 2023, sa:
«Vi ruller nå faktisk ut Gaza-Nakbaen.»
Som viser til masseflukten og fordrivelsen av palestinere i 1948.
Giora Eiland – mennesker kan ikke eksistere i Gaza
Giora er tidligere generalmajor i IDF og bl.a. tidligere leder for det nasjonale sikkerhetsrådet. Han hadde ingen formell lederposisjon under krigen, men regnes som innflytelsesrik, og er en stemme som reflekterer flere sin mening i det israelske samfunnet.
«the State of Israel has no choice but to make Gaza a place that is
temporarily, or permanently, impossible to live in.»
og: «Israel needs to create a humanitarian crisis in Gaza, compelling tens of thousands or even hundreds of thousands to seek refuge in Egypt or the Gulf . . . Gaza will become a place where no human being can exist.»
og: «We must create an unprecedented humanitarian disaster in Gaza. The ultimate tool – damage to the water system.»
I sum
Disse uttalelsene viser eksplisitte mål om ubeboelighet, påføring av destruktive livskår, kollektiv avstraffelse, omfattende ødeleggelse, og fordrivelse.
Noen av disse hadde direkte myndighet over sentrale deler av blokade- og forsyningspolitikken. Andre viser hvordan det bredere politiske og militære klimaet også kan spille inn – som f.eks hvordan det under folkemordet i Rwanda ble spredt hatefull propaganda på radioen og blant samfunnstopper. Jeg sier ikke at det er nøyaktig det samme, poenget er at slik retorikk blant samfunnstopper og i samfunnsdebatten bidrar til å skape en stemning og normalisere ovenfor soldater en dehumanisering av motparten og dermed forbrytelser.
Bonus: Motargumentene
Kunne ikke Israel ha drept mange flere palestinere på kortere tid om de virkelig ville utføre folkemord? Jo. Men det er ikke et krav for at noe skal være folkemord, at det må skje med maksimal effektivitet. Antallet drepte er en del av helhetsbildet, men ikke hovedargumentet for om noe er et folkemord eller ikke.
«Befolkningen har ikke gått ned, derfor er det ikke et folkemord»
En variant av samme argument. Tallene bak dette er tvilsomme, men selv om man ser bort fra det, blir det absurd dersom høye fødselstall skulle være den avgjørende testen for hvorvidt noe er et folkemord.
Folkemordet i Srebrenica i 1995 innebar at 8000 bosniske muslimer ble drept. Det ble dømt for å være et folkemord, og de som sto bak ble tiltalt for å ha utført forbrytelser som del av et folkemord. Hadde det ikke vært et folkemord likevel dersom flere ble født i løpet av samme periode?
«De sivile ble varslet først»
De som er pro-Israel fremsnakker ofte at Israel enten ringer, sender SMS, eller bruker "roof knocking", altså en slags rakett som treffer taket som en advarsel om kommende bombing – for å varsle sivile først. Problemet er bare at Israel tidlig gikk bort fra dette.
I stedet gikk man heller inn for generelle ordre om å forflytte seg til ulike områder. Human Rights Watch analyserte 184 slike evakueringsordrer fram til august 2024 og fant inkonsistente, feilaktige og utilgjengelige instrukser, inkludert motstridende angivelser om hvor folk skulle flykte. Ofte krevde kartene internett, mange ordre kom fra sosiale medier. Og områdene man flyktet til ble noen ganger bombet.
Dette var et signal om at man godtok økt risiko for mange sivile dødsfall, og byttet ut presisjon med generell ødeleggelse.
«Hamas bruker menneskelige skjold, derfor er ikke Israel ansvarlige»
Selvsagt har det noe å si for risikoen for sivile tap, dersom Hamas selv går inn for dette. Men det opphever ikke Israels egne forpliktelser. Det må etter krigens regler uansett foretas en vurdering for hvert angrep, med mål om å minimere sivile tap. Dette forklarer heller ikke hvorfor f.eks Israel innførte restriksjoner på mat for befolkningen, medisiner etc. – eller annen politikk som gjør det umulig å opprettholde sivilt liv.
«Israel ville beseire Hamas, derfor kan det ikke være folkemord»
At Israel samtidig ønsker å beseire Hamas eller frigjøre gisler er ikke i seg selv et argument mot folkemord. Folkemord begås svært ofte under væpnet konflikt, og samme handling kan ha flere hensikter samtidig. Det avgjørende er derfor ikke om Israels handlinger også har militære formål, men om bevisbildet viser at fysisk ødeleggelse av palestinerne i Gaza, helt eller delvis, også var en tilsiktet konsekvens eller et middel for å nå disse målene.
«Kanskje målet var etnisk rensking av Gaza, ikke folkemord»
Dette er den sterkeste innsigelsen, mener jeg. Israel kan være skyldig i alvorlige internasjonale forbrytelser, uten at det er folkemord. Etnisk rensking av Gaza ville vært en forbrytelse mot menneskeheten. Jeg mener likevel at jeg har pekt på elementer som går utover ren geografisk fordrivelse. Når en befolkning samtidig fratas mat, vann, medisiner og fungerende helsevesen på en måte som skaper livsvilkår egnet til fysisk å ødelegge deler av gruppen, blir spørsmålet om hensikten var mer enn bare å få palestinerne til å forlate området.
Ingen enkeltuttalelse eller enkeltangrep avgjør dette. Det er totaliteten med de fysisk destruktive livsvilkårene, den bevisste politikken, kunnskapen om konsekvensene og uttalelsene om blokade, ødeleggelse og ubeboelighet som gjør at jeg mener terskelen for folkemord er passert.